I en femårsperiode fram til 2005 tilbrakte Jonas Bendiksen mye av sin tid på reise i det tidligere Sovjetunionens ytterste periferi; i isolerte territorier preget av uro og omstillingsproblemer etter Sovjetrepublikkens oppløsning i 1991. Moskva kunne lite foreta seg for å forhindre framveksten av femten autonome stater. Men overgangen til en ny samfunnsorden var langt fra enkel. I Øst-Europa, Kaukasus, Sentral Asia og østre del av Serbia fant Bendiksen utposter der mennesker måtte redefinere seg selv i forhold til en ny historisk, religiøs og ideologisk virkelighet. Resultatet er blandet; blodige indre stridigheter, isolerte pariastater, selvkonstruerte versjoner av kapitalisme og fraflytting.

Utstillingen Satellitter forteller historier fra seks steder som eksisterer under verdens radar, men som til sammen representerer ufullendte kapitler i Sovjetunionens historie.

For five years before 2005 Jonas Bendiksen spent a great deal of his time exploring the periphery of the former Soviet Union, travelling in isolated territories coloured by unrest and restructuring problems following the break-up of the Soviet Union in 1991. There was little Moscow could do to hinder the emergence of fifteen autonomous states. But the transition to a new social order was far from easy. In Eastern Europe, the Caucasus, Central Asia and the eastern part of Serbia Bendiksen found outposts where people had to redefine themselves in relation to a new historical, religious and ideological reality. Mixed results have ensued; bloody internal conflicts, isolated pariah states, self-constructed versions of capitalism and depopulation.

The Satellites exhibition recounts stories from six places which existed under the world’s radar, but which together represent unfinished chapters in the history of the Soviet Union.